Årstidene i Norge er helt magiske. Det å feire bryllup i Norge er helt spesielt. Vi har en natur vi kan være stolte av. Tenk at jeg kan være så heldig at jeg får nydlige prinser og prinsesser som kommer hit på landet for å feire sin drømme dag hos meg. I sommer har vi hatt litt regn og masse sol. Svalene har svevet over plenen og rosene har gitt masse duft og glede. Brudeparene og gjestene har feiret festen i lune omgivelser. Her har de senket skuldrene, det har vært mye latter og mye glede ut over sommer kveldene. Det er helt magisk å kunne være med på disse eventyrene.

Vennlig hilsen Snefrid

Tenk at du titter inn i min verden. I dag vil jeg delen en historie med deg.
Da jeg var tre år gammel bodde jeg i nærheten av mormor og bestefars hus. Det var mitt drømmehus.
Selvfølgelig fikk  jeg ikke lov til å være der hver dag, og derfor rømte jeg dit.
Det var et stort jorde imellom husene. Der løp ca.30 varmblodstraver hester. Det var løsningen for meg.
Jeg fortalte ingen at jeg stakk av over jordet. Hestene tråkket ikke må meg, og de ble vant til at jeg kom.
Jeg plukket alltid blomster til mormor på vei over jordet. Derfor kalte hun meg blomsterpiken.
Hos henne fikk jeg masse kjærlighet.
Hun var en kunstner og jeg fikk drive med mosaikk og lage ting med mine små barne hender.

Hos bestefar fikk jeg holde i en trygg hånd.
Da jeg var 5 år, bestemte jeg meg for at jeg ville jobbe med kunst og mennesker, og slik ble det.
Om du titter på min CV så ser du at det ble en lang vei dit. Målet ble satt og retningen har jeg ikke vært i tvil om.

Når du med dine drømmer skal sette deg i bil, tog eller fly  for å komme ut på landet til meg. Da kommer du inn til mitt hus, hvor fuglene kvittrer og blomstene skinner i hagen.
Tenk så spennende det er når jeg finner den perfekte kjolen for deg. Jeg blir så glad når kjolen sitter perfekt og øynene dine skinner. Det gir meg en stor glede.
Derfor kan jeg si at jeg elsker jobben min og det jeg holder på med.

Du er mer enn velkommen til mitt drømmehus. Mitt drømmehus minner innvendig om mormors gamle hus. Du skjønner det at jeg har vært i gamle butikker å kjøpt rokokko møbler.
I brudeavdelingen henger det et sort hvitt brudebilde av mormor og bestefar. Hadde det ikke hvært noe for dem, hadde det heller ikke hvært noe Snefrids hus.
I festsalen skinner lysekronene i taket, som lager en eventyr stemning for deg.
Bor du langt borte, kan du selvfølgelig komme og overnatte hos meg.

Jeg ønster det aller beste for deg og din drømmedag.
Da ses vi plutselig!

Vennlig hilsen, Snefrid.

PS ring gjerne for en personlig avtale.

Hei på deg

Endelig har jeg bestemt meg at bloggen fortjener å bli brukt.
Fra nå av skal det komme litt lesestoff i ny og ne.

Som du sikkert vet, har jeg jobbet med bryllup i 32 år. Jeg er utdannet sylist og make-up artist. De siste 14 årene har jeg jobbet med egen design, det gir meg energi og glede.

Nå kommer mødrene med døtrene sine for å finne kjole hos meg. Det gjør meg rørt og takknemlig når jeg får høre historien om at de liker kjolen de valgte for 30 år siden.

Jeg elsker å hjelpe prinser og prinsesser som kommer på besøk. I denne bloggen vil jeg gi inspirasjon til din drømmedag. HUSK! Å gifte seg er skummelt og  magisk. Du vandrer ut i det ukjente og trenger en veiviser som kan fylle hull, og gi en god følelse underveis.

Gratis hjelp til deg på min booking.

Venlig hilsen
 Snefrid - Bryllups hjelperen

643 meter over havet feiret Marion Kinden og Jon Hartvig Børrestad sin største dag i livet.
Marion (28) født og oppvokst i Bergen og Drammensgutten Jon (33) møtte hverandre for første gang i 2005 da han flyttet til byen for å jobbe i TV2 Sporten. De to bodde sammen en kort stund, men brøt opp i 2007. Tre år
senere traff de hverandre igjen, gammel kjærlighet blusset opp og de fant straks ut at de var ment for hverandre. Et halvt år senere på en nydelig sommerdag i juli fridde Jon til Marion på en romantisk piknik i Frognerparken og i Juni i sommer fikk han ja fra sin utkårede. I dag bor de to sammen med datteren til Marion, Danielle Sofie (3) i sitt drø
mmehus på landet med utsikt utover Fanafjorden i Bergen. De to kjøpte huset i fjor høst så det har vært et hektisk år for de nygifte. Planleggingen var i gang og Marion fikk etter kort tid en oppringing av en entusiastisk bekjent som mente han hadde den perfekte brudekjoledesigneren til henne og han fikk rett. Sammen med forloveren dro hun ned til Snefrids hus på jakten på den perfekte brudekjole og der var den,det var ingen tvil! Resten av planleggingen var de heldige med, mye på grunn av veldig gode venner og familie som gledelig stilte opp og hjalp til hele veien.
Dagen før dagen etter god gammeldags tradisjon sov de hver for seg noe også som skapte en ekstra spent stemning for brudeparet. Dagen var kommet og en god blanding av nervøsitet og glede var på plass hos de to, Jon roet nervene med lang en joggetur sammen med forlover og hjemme i huset løp Marion og hennes forlovere og sørget for at kjole, hår
og make-up var perfekt. Etter en nydelig tradisjonell vielse i Domkirken i Bergen ble de hentet i en hvit Range Rover og dro direkte sammen med forlovere og fotograf for å ta bilder på Ulriken,-det høyeste av Bergens sju fjell. Det er risikabelt å invitere til bryllup på fjellet, men dagen kunne ikke være mer perfekt. For i den ellers regntunge byen spilte værgudene på lag med brudeparet helt fra de kom smilende ut fra Domkirken til sent på natt på fjelltoppen.
Etter fotoseansen ble det holdt middag for 40 av parets nærmeste familie og venner, det ble holdt taler fra Brudens far, brudgommens mor og forlovere, 80 feststemte gjester kom senere for å feire de to og med levende musikk og boblevann i glasset ble det mer enn muntert på Ulriken.Og som fra skuet 643 meter over havet er også utsikten for de to særdeles god.

Jeg var livredd da jeg som 18-åring flyttet til England for å begynne
utdanningen min som skuespiller. Overgangen fra trygge Kristiansand
til kniving og spisse albuer i London var stor. Skrivingen ble mitt
fristed. En plass jeg kunne skape muligheter for meg selv, selvstendig
arbeid, og ikke minst fokusere på de historiene jeg selv ønsket å fortelle.
Den siste tiden har jeg fått muligheten til å jobbe med teater og
filmmanus fra ulike krigssituasjoner. Jeg har intervjuet veteraner fra
internasjonale operasjoner, og aldri før har jeg vært mer forbauset og
beæret over motet og viljen til å dele egne minner og historier. Dette
er en gruppe mennesker som vet å passe på hverandre, som deler
erfaringer, for å skape forståelse for dem som enda ikke har bearbeidet
sine opplevelser, og klarer å uttrykke seg. Det ligger mye ansvar i slikt
arbeid. Det krever respekt, og forståelse. Det er mennesker som disse
veteranene, og historiene de forteller som gjør at jeg elsker arbeidet mitt,
og som gjør alle våkenetter, hodepine og skrivesperrer verdt det. Det å
være modig er ikke det samme som å aldri være redd.

15 000 på gimlemessen i August 1993.

Snefrids Hus sto for underholdningen.

Da stupte brudeparet Kjell Ivar Jensen og Ase Krogsæter inn i ekteskapet i fra 60 meter. Etter å ha blitt viet av presten Bertel Olai Botenevik på toppen av heisekranen.


Til døden skiller dere ad lød det i fra presten  før årets brudepar stupte sammenbundet i fritt fall fra en 60 meter. Til vill jubel fra tusenvis av forventningsfulle tilskuere under åpningen av Gimlemessen 1993.

Det vågele pare kom helskinnet ned og motok gaver for over 40.000 kr fra Gimlemessen + en bryllupsreie til Tyrkia.

Etter dette braket det løs med moteshow med kler i fra Fretx.

Hvor selveste Tande P og Martin var konferansierer.

De var noe mer spente og nervøse under åpningen av denne  eventen enn vanlig.

Martin sa at han ville ha tenkt seg meget godt om før han hoppet ut fra en slik høyde som brudeparet nettopp gjennomførte.

Tande P hopper ikke høyere en ned i fra barkrakken utrykket han, men setter pris på det dristige engasjementet fra paret som bokstaveligtalt hoppe ut i ekteskapet.

Dette var en minneverdig dag for mange å vi ser tilbake på denne eventen som mange andre med et smil om munnen.

Etter 27 år i Kristiansand har Snefrids hus flyttet til Reddal.

Da andre brudeshowet ble holdt i bygda, fikk den lokale bonden Thomas Torp prøve seg.

– Å være modell og gå catwalk hadde jeg aldri gjort før, så derfor sa jeg ja til å bli med da Snefrid spurte meg, forteller Thomas Torp.
Han er oppvokst og bor i Reddal og mener det er flott at de har fått Snefrids hus til bygda.

Gikk en tur kvelden før.

– Det er noe av det fineste vi har å tilby av lokaler i Reddal, med så fine rom og klær. For å forberede meg på å gå modell, gikk jeg en tur dagen før. Det var det eneste jeg gjorde, sier han og ler.
Men på catwalken skinte Torp ikledd dress, slips, skjorte og vest. Han vandret selvsikkert frem og tilbake med et stort smil om munnen og  passet på å stoppe og stille seg opp i ulike positurer.  (skrevet av Camilla Hovstø Grimstad Adressetidene)

Snefrids Hus har eksister i hele  27 år i Kristiansand.  

Snefrid Linge har pendlet fra Reddal i de siste 12 årene etter hun møtte mannen i sitt liv.

Men i november var fjøset ferdig renovert og innredet som bryllupshus.
– Det ble rett og slett for liten plass i Kristiansand og vi måtte utvide, sier Linge.
Hun har ikke merket noen særlig forskjell på å holde til i Kristiansand og Reddal.
– At det kan være litt kronglete for noen å komme seg til Reddal, ser ikke ut til å påvirke salget. Omsetningen av brudekjoler har faktisk økt siden jeg flyttet virksomheten hit. Folk kommer til flott natur og noe som fra gammelt av lignet på en herregård. Vi tilbyr også en brudesuite og leiligheter til overnatting, sier hun.




Godteri og eventyr!

Tema for tøyet på bryllups- og selskapsshowet var eventyr, herregårder, godteri, kirker, natur, prinsesser, blonder og fantasi.
– Blonder er veldig i vinden igjen, det har nok mye å gjøre med de kongelige bryllupene som har vært den siste tiden.
At Linge skulle bli kunstner, visste hun allerede da hun var fem år.
– Mormor var kunstner og jeg rømte over til henne så ofte jeg kunne. Der fikk jeg lov til å leke meg og være så kreativ jeg bare ville, med keramikk, maling, akvarell, mosaikk på syltetøyglass, sier hun
Linge elsker å drive med kjoler.
– Yrket er helt fantastisk gøy, og jeg bobler over av ideer, forteller hun.                                             

(skrevet av Camilla Hovstø Grimstad Adressetidene)

Reddals tolkning av Svanesjøen.

Et humoristisk uhøytidelig  innslag av skuespiller Ulrikke Benestad og Nathalie.

Musikken og koreografien av  motevisningen har blitt satt opp av Nathalie.

Hun har også sitt eget merke Nathalie som fører selskapskjoler, brudekjoler og unike smykker.

Vi takker for et flott show!

Våre samarbeidspartnere:

Aq Spa, Allkopi, By heart, Solsiden PT, Renates Dag spa, FIX-negledesign, Kreativ, Riips, Til bords Sørlandsenteret, Tango frisør og  Whip may hair. Fotograf  Marie Lindeman har tatt bildene til dette blogg innlegget av visningen.


Modeller: Astrid, Nathalie, Thomas, Ulrikke, Catharina, Sara, Silje og Bendik